Publisert

Noe å glede seg over?

 

10. oktober markerte vi Verdensdagen for psykisk helse.
I år var temaet «Noe å glede seg over».
Hva gleder du deg over?
Kanskje er det vanskelig å glede seg over noe?
Og hva er egentlig forskjellen på å glede seg til noe eller glede seg over noe?

Å glede seg til noe, kan for mange være utfordrende. Kanskje er det knyttet mye angst og uro til ting som egentlig er ment å være hyggelig. Forventninger som ikke innfris. Kanskje er livet så mørkt at det ikke finnes noe å glede seg til.

Å glede seg over noe, er for meg noe ganske annet. Det er ikke knyttet til forventninger, men til en umiddelbar opplevelse av glede, begeistring eller lyst. Å glede seg over noe kan være en spontan reaksjon på noe du opplever eller sanser.
Denne formen for glede kan komme i små finslipte øyeblikk i et ellers så mørkt kaos. Det kan være å kjenne varmen fra sola en høstdag. Det kan være å møte smilet til en som går forbi. Eller som jeg opplevde her en dag; å finne to orange blader, nedtråkket og formet som et hjerte i den gråsvarte asfalten på et fortau på Stord. Akkurat det sanseinntrykket stoppet jeg opp ved, gikk tilbake, så en gang til og tok et bilde. Hvorfor? Fordi det rørte noe i meg. En slags glede. En slags påminnelse om at i det gråsvarte kan det også finnes glimt av noe håpefullt. Fortsett å lese «Noe å glede seg over?»

Publisert

Den smertefulle innrømmelsen

Hva er virkelighet? Hva er sannheten om oss? Om meg? Om deg? Hvem har skyld i konfliktene? Jeg, du eller vi? Og hva skjer hvis vi slutter å lete etter ”skyldig” og ”offer” i en konflikt?

Det er tidlig morgen, mannen min og jeg spiser frokost. Jeg har dårlig tid og har ikke laget ferdig nisten min. Jeg går bort til kjøkkenskapet, bøyer meg ned og titter inn for å finne en passende boks. Tar hånden inn på øverste hylle lengst til venstre, der hvor boksene alltid står. Boksene er ikke der. Det vil si, det står en altfor stor boks der med feil lokk. Frustrasjonen stiger, klokka går og jeg har satt meg på knærne med hodet mellom to hyller og armen langt inn i det andre hjørnet på skapet. Samtidig freser jeg et eller annet til mannen min om at boksene ikke er der de skal være og at jeg er så lei av det. Med hodet langt inni skapet, gir jeg han skylden for at boksene ikke er på plassen sin, hvilket jeg vet de var for en tid tilbake da jeg ryddet hele skapet og ga alt sin faste plass.

Der og da er det helt opplagt for meg at jeg ikke har noe som helst skyld i at jeg nå ligger halvveis inn i skapet på jakt etter bokser, får strekk i nakken og kommer for sent på jobb.

Det er også helt opplagt for meg at jeg er offer for at han ikke følger de systemene vi (eller var det jeg?) opprettet. Fortsett å lese «Den smertefulle innrømmelsen»

Publisert

Små variasjoner kan skape store endringer

Sommerfugleffekten; Små variasjoner som kan skape store endringer. Sommerfugler er ofte brukt som symbol på håp og nytt liv, kanskje nettopp på grunn av endringens kraft i denne skjøre skapningen og det vakre som springer ut av kokongen.

Livet er fullt av polariteter. Skjørhet-kraft, lys-mørke, liv-død, glede-sorg, ensomhet-fellesskap; vi kan holde på i det uendelige.

Alle polaritetene er en del av oss, en del av det å være meg. Vi beveger oss på en akse mellom ytterpunktene. Jo mer jeg kan erkjenne og anerkjenne polaritetene som en del av meg, også de polene jeg ikke liker,  jo stødigere står jeg.

Sommerfuglen viser muligheten og potensialet som ligger i en hver pol. Ut av det stummende mørket, siver en kime av lys, i en brun kokong finnes det kraft og farger. En liten variasjon kan skape store endringer!

Margit Kristin Frida Lappegard, Gestaltterapeut MNGF

Publisert

250 likes og hjerter fra nær og fjern #denfølelsen

”Det er litt rart å tenke på, er det ikke? (..)Vi lever jo på sett og vis i likegyldighetens tidsalder, men drukner i informasjon om andre mennesker. Alt lett tilgjengelig for alle som vil. Og likevel vet vi egentlig nesten ingenting om hverandre.”   – H. Murakami

Det kan være jeg tråkker på tærne til noen nå, og det kan være at noen overhodet ikke kjenner seg igjen, men jeg tar sjansen. Fordi jeg tror på relasjoner og det som skjer i møte med et annet menneske. Fordi jeg tror på at jeg blir til i møte med deg og du med meg.

I fjor fikk jeg det for meg at jeg ville utforske hva sosiale medier gjør med relasjonene våre.  Jeg begynte å gjør små eksperimenter i det stille på facebook. Dele lite, dele mye. Dele private ting eller bare jobbrelaterte ting (som for eksempel denne artikkelen). Trykke ”liker” ofte og andre perioder sjelden. Lot være å trykke ”liker” på bilder fra ferien og kommenterte det heller direkte da vi møtes ansikt til ansikt. Sånne små eksperimenter har jeg gjort i litt under et år nå. Jeg lar meg fascinere og bevege av det jeg oppdager.

Fortsett å lese «250 likes og hjerter fra nær og fjern #denfølelsen»

Publisert

Skammens ensomhet

”Jeg er ikke god nok”, ”jeg er ikke verdt noe”, ”Jeg er feil”.

Det er beskrivelser av opplevelsen av egen identiet som knyttes tett opp til skammens natur. Skamfølelsen er vond og ubehagelig og vanskelig å komme til rette med. Det er smertefullt og ensomt og vi deler sjelden at vi kjenner på skam. Så hva er denne følelsen som kan være så dyptgående og livhemmende?
Fortsett å lese «Skammens ensomhet»

Publisert

Pust ut. Pust inn

lappegardgestaltterapi.no

Det er snart jul.

Butikkene har servert oss julevarer fra begynnelsen av oktober.
På facebook florerer det av adventskalendere.
Aviser og magasiner bogner av informasjon hvordan vi kan pynte huset, hvilke kaker vi skal bake, hvordan få sprø svor på ribba.
Hvordan vi penest kan pakke inn gavene vi skal gi og hvordan vi skal stresse ned i julestria.

Pust inn. Pust ut.
Vi reder. Skaper lune koselige hjem, henger opp utebelysning, skriver julebrev med alt som har skjedd i eget og barnas liv, viser fram det beste vi har.
For mange er førjulstiden og jula høydepunktet på året, en fin og varm tid med kjærlighet og glede.
For andre er det en tid som forsterker ensomheten, en tid som er forbundet med utrygghet og smerte. En tid som helst skulle vært over i går.

Det finnes et sett med usagte regler om hvordan julen skal være, hva vi skal gjøre, hvem vi skal være sammen med og hvordan vi følelsesmessig skal ha det.
Det blir tydelig når livet vårt ikke passer til disse forventingene eller reglene.
Da kan julen bli en tung og vanskelig tid. Fortsett å lese «Pust ut. Pust inn»

Publisert

Så var det dette med å være to, da…

Vi blir til i møte med hverandre. Slik er det i alle relasjoner vi har, enten det er som venner, barn og foreldre, kollegaer eller som par. Det er en jeg – du relasjon hvor vi møtes som to subjekter. Det vi blir sammen, det skaper vi sammen. Vi er en del av samme situasjon og påvirker og påvirkes gjensidig.

Dette perspektivet havner ofte i bakgrunnen når vi er i konflikt eller på andre måter ikke klarer å møtes som to subjekter.

Når det oppstår utfordringer hos et par, går gjerne oppmerksomheten til det som ikke fungerer. Kommunikasjonen kan være preget av fordeling av skyld og ansvar. Det handler om rett og galt og hva som burde vært annerledes. Fortsett å lese «Så var det dette med å være to, da…»

Publisert

Hvordan møter vi endringer i livet?

lappegardgestaltterapi.no


Foredrag i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober 2016

I dag er det Verdensdagen for psykisk helse, og temaet for i år er:

”….fordi livet forandrer seg…”.

Noen endringer i livet er gode og noen endringer er smertefulle. Andre endringer kan være begge deler på en gang. Det finnes endringer som vi velger selv og endringer som skjer utenfor vår kontroll. Og alle disse endringene skaper en forandring.

Jeg har tenkt at vi skal se litt nærmer på dette med endring.

Hvordan møter du endringer i livet?
Og ut ifra hvilken virkelighetsforståelse er det du manøvrerer etter når endring skjer?
Er det ut i fra det som har vært? Det som kunne ha blitt? Eller det som er? Fortsett å lese «Hvordan møter vi endringer i livet?»

Publisert

Lik meg!

 

lappegardgestaltterapi.no

Vi gjør mye ubevisst for å bli likt i møte med andre mennesker.

Psykologene Hilde og Bente Ihlen forteller i et intervju på NRK om at våre kommunikasjonsformer dypest sett springer ut fra et ønske om annerkjennelse.
Et ønske om å bli sett og likt. Og om ikke å bli forlatt. Dette er noe vi holder på med hele tiden. Når vi gir komplementer, når vi lytter, når vi er i diskusjoner, når vi deler, når vi presterer – i ulik grad, naturligvis.

Etter at jeg hørte intervjuet med søstrene Ihlen, ble jeg opptatt av alt det vi hele tiden gjør ubevisst for å bli likt . Jeg kom til å tenke på en telefonsamtale jeg hadde hatt tidligere i uken.
Jeg snakket med en venn og ble i samtalen plutselig oppmerksom på at jeg stadig sa ”jah”, ”mm” da hun snakket. Der og da tenkte jeg at jeg bekreftet og støttet det hun sa. At jeg, med mine små ”mm” og ”jah” på innoverpust, formidlet at jeg så henne og hørte henne, og at det hun sa ga mening. Og det stemmer, men er bildet større enn dette?
Hva om vi gjør et lite tankeeksperiment sammen.; Kan et ”jah” på innoverpust dypest sett være en måte å si ”lik meg, lik meg!” på? Fortsett å lese «Lik meg!»