Det er snart jul.
Butikkene har servert oss julevarer fra begynnelsen av oktober.
På facebook florerer det av adventskalendere.
Aviser og magasiner bogner av informasjon hvordan vi kan pynte huset, hvilke kaker vi skal bake, hvordan få sprø svor på ribba.
Hvordan vi penest kan pakke inn gavene vi skal gi og hvordan vi skal stresse ned i julestria.
Pust inn. Pust ut.
Vi reder. Skaper lune koselige hjem, henger opp utebelysning, skriver julebrev med alt som har skjedd i eget og barnas liv, viser fram det beste vi har.
For mange er førjulstiden og jula høydepunktet på året, en fin og varm tid med kjærlighet og glede.
For andre er det en tid som forsterker ensomheten, en tid som er forbundet med utrygghet og smerte. En tid som helst skulle vært over i går.
Det finnes et sett med usagte regler om hvordan julen skal være, hva vi skal gjøre, hvem vi skal være sammen med og hvordan vi følelsesmessig skal ha det.
Det blir tydelig når livet vårt ikke passer til disse forventingene eller reglene.
Da kan julen bli en tung og vanskelig tid.
Spesielt hvis de vi har rundt oss ikke viser forståelse eller vilje til å gi slipp på sine forventinger.
Det skaper et emosjonelt stress. Et emosjonelt stress fordi livssituasjonen bryter med forestillingene om hvordan julen skal være. Jeg blir feil, passer ikke helt inn.
Det er vanskelig når mønstre brytes. Det skaper uorden og kaos.
Både i oss selv og i omgivelsene våre.
Det kan være svært krevende å velge noe annet enn det som forventes, å velge noe annet en det som er tradisjonen.
Da hjelper det lite med pust inn- pust ut, for hvordan er det mulig å fylle på med noe nytt uten å gi slipp på det som har vært? Uten å gi slipp på forventingene og ønsket om at det skulle vært annerledes?
Pust heller ut. Tøm deg helt. Gi slipp og rydd plass til aksept for at det er som det er.
SÅ kan du puste inn, erfare at du også har lunger nedenfor tredje ribbein og fylle opp.
Pust ut. Pust inn.
Margit Kristin Frida Lappegard
Gestaltterapeut MNGF