Publisert

«Skal vi gå rundt å føle de andre hele tida, da?

Empatiens kjerne

”Vær raus” er tema for Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober. Raushet både i møte med andre, og i møte med våre egne liv. For meg er raushet nært beslektet med empati. Det handler om måten vi forholder oss til andre mennesker på og hvordan vi tolker deres handlinger og erfaringer. Vi mennesker har et grunnleggende behov for at det vi erfarer i vår livsverden anerkjennes. Både av oss selv og av andre. Da trenger vi at noen kan være der med oss. At noen ser. Vi trenger at noen kan gå ved siden av, respektfullt og våkent.

Fortsett å lese ««Skal vi gå rundt å føle de andre hele tida, da?»

Publisert

Sommerminner, vet dere – de lager en sjæl!

Ferie og sommer. Det er det mange av oss ofte går og venter på gjennom hele vinteren. Åh, så fantastisk godt det er når sommeren endelig kommer! Og så ferien. Full av ønsker og drømmer, planer og fulle dager. En kjempe suksess eller en gedigen nedtur.

Eller kanskje blir det en helt stille sommerferie, uten planer og uten full kalender. Fordi du valgte det sånn. Eller fordi det bare ble sånn. Kanskje blir det en gedigen opptur eller en kjempe fiasko.

Hva er det som gjør en sommerferie til et godt minne? Hvilke kriterier er det du velger når du måler om det har vært en god ferie? Får de andre rundt deg ansvaret for at du skal ha en bra ferie? Eller tar du ansvaret for alle de andre så de får en god ferie?

Fortsett å lese «Sommerminner, vet dere – de lager en sjæl!»

Publisert

Noe å glede seg over?

 

10. oktober markerte vi Verdensdagen for psykisk helse.
I år var temaet «Noe å glede seg over».
Hva gleder du deg over?
Kanskje er det vanskelig å glede seg over noe?
Og hva er egentlig forskjellen på å glede seg til noe eller glede seg over noe?

Å glede seg til noe, kan for mange være utfordrende. Kanskje er det knyttet mye angst og uro til ting som egentlig er ment å være hyggelig. Forventninger som ikke innfris. Kanskje er livet så mørkt at det ikke finnes noe å glede seg til.

Å glede seg over noe, er for meg noe ganske annet. Det er ikke knyttet til forventninger, men til en umiddelbar opplevelse av glede, begeistring eller lyst. Å glede seg over noe kan være en spontan reaksjon på noe du opplever eller sanser.
Denne formen for glede kan komme i små finslipte øyeblikk i et ellers så mørkt kaos. Det kan være å kjenne varmen fra sola en høstdag. Det kan være å møte smilet til en som går forbi. Eller som jeg opplevde her en dag; å finne to orange blader, nedtråkket og formet som et hjerte i den gråsvarte asfalten på et fortau på Stord. Akkurat det sanseinntrykket stoppet jeg opp ved, gikk tilbake, så en gang til og tok et bilde. Hvorfor? Fordi det rørte noe i meg. En slags glede. En slags påminnelse om at i det gråsvarte kan det også finnes glimt av noe håpefullt. Fortsett å lese «Noe å glede seg over?»

Publisert

Den smertefulle innrømmelsen

Hva er virkelighet? Hva er sannheten om oss? Om meg? Om deg? Hvem har skyld i konfliktene? Jeg, du eller vi? Og hva skjer hvis vi slutter å lete etter ”skyldig” og ”offer” i en konflikt?

Det er tidlig morgen, mannen min og jeg spiser frokost. Jeg har dårlig tid og har ikke laget ferdig nisten min. Jeg går bort til kjøkkenskapet, bøyer meg ned og titter inn for å finne en passende boks. Tar hånden inn på øverste hylle lengst til venstre, der hvor boksene alltid står. Boksene er ikke der. Det vil si, det står en altfor stor boks der med feil lokk. Frustrasjonen stiger, klokka går og jeg har satt meg på knærne med hodet mellom to hyller og armen langt inn i det andre hjørnet på skapet. Samtidig freser jeg et eller annet til mannen min om at boksene ikke er der de skal være og at jeg er så lei av det. Med hodet langt inni skapet, gir jeg han skylden for at boksene ikke er på plassen sin, hvilket jeg vet de var for en tid tilbake da jeg ryddet hele skapet og ga alt sin faste plass.

Der og da er det helt opplagt for meg at jeg ikke har noe som helst skyld i at jeg nå ligger halvveis inn i skapet på jakt etter bokser, får strekk i nakken og kommer for sent på jobb.

Det er også helt opplagt for meg at jeg er offer for at han ikke følger de systemene vi (eller var det jeg?) opprettet. Fortsett å lese «Den smertefulle innrømmelsen»