Nytt år, nye muligheter heter det seg.
Noen lager forsetter med en tydelig plan og et mål. Andre har gitt opp å ha forsetter. Andre igjen setter seg intensjoner for året, en overskrift for livet framover.
Og noen går fra et år til et annet med tanken om at det ikke ligger noen endringer eller muligheter der framme.
Er det viktig å bruke årsskiftet til ettertanke og refleksjon, nye visjoner og drømmer?
På en side er det relativt overfladisk. Forsetter som handler om ytre livskvalitet; trene mer, spise mindre, være mer effektiv, tjene mer.
På en annen side rokker det ved noe helt fundamentalt ved oss. Tiden går. Vi blir eldre. Vi kan la det røre ved vår indre livskvalitet.
Overgangen fra et år til det neste, kan være utfordrende, spesielt for dem som ikke ser noen nye muligheter, nye utveier fra livets smerte. Markeringer og forsetter blir en påminnelse om alt det som ikke fungerer, det som ikke er bra. Om alle savn og alt det tapte.
Samtidig kan nettopp en overgang fra et år til det neste, være en mulighet i seg selv.
En mulighet til å se på en ny måte.
Ved å anerkjenne og respektere det som er, gir du allerede deg seg selv en mulighet til å se på en ny måte.
Respekt kommer fra latin. Oversetter du det direkte til norsk, betyr det ”å se om igjen” eller ”å se en gang til”.
Når du respekterer det som er, anerkjenner det, blir det mulig å se om igjen.
Da blir det mulig for deg å velge.
Det er ikke alltid du kan velge dine livsomstendigheter, men du kan velge hvordan du forholder deg til omstendighetene. Du kan velge i hvilken grad du vil la det påvirke deg, og på hvilken måte det vil påvirke deg.
Å se om igjen gir valgmuligheter. Valgmuligheten er vår frihet. Ikke en frihet fra, men en frihet til ansvarlighet for eget liv.
Nytt år, nye muligheter…
Det kan være en god ting å løfte det fram for seg selv. Sette et slags punktum og lytte etter et nytt startskudd. Eller kanskje aktivt utløse et nytt startskudd.
Våge å løfte blikket og se om igjen.
Margit Kristin Frida Lappegard
Gestaltterapeut MNGF