Gå videre uten eller framover med?

I mitt yrke som terapeut møter jeg ofte mennesker som er i sorg. I dyp sorg over tapet av noen de var glad i, tapet av en framtid som ikke blir som den var tenkt. Sorgen over å ha mistet et fellesskap, et bånd som er brutt. En dyp sorg som kjennes ensom, til tross for at mange viser omtanke og medfølelse. 

På søndag er det allehelgensdag. Denne dagen har for mange etterlatte blitt en dag for å minnes. Til å gi sorgen plass, selv mange år etter.

”Du må gå videre, du må legge det bak deg”. Det er en kjent setning for mange sørgende. Det kan ha gått et halvt år, et år, to år. I uttrykket ligger det en forventning om at sorgen skal ha lagt seg, at kroppen skal glemme følelsen av den andre, at tankene skal peke framover.

Å gå videre, å legge et helt liv bak seg, er på mange måte en umulighet. Å legge noe bak seg, er som om det ikke finnes et avtrykk av den andre i deg. På godt og på vondt. Som om livet til den du har mistet, bare er en hendelse du kan legge igjen et sted.

Å gå videre er å gå fra noe, å etterlate noe, og det er nettopp dette mange sørgende opplever som vanskelig. For hvordan kan vi gå videre fra noe som har formet oss til den vi er?

Etter hvert går du tilsynelatende videre. Lever et liv som likner på andres, er aktiv og glad, etablerer kanskje nye relasjoner, og alle puster lettet ut. Du har gått videre, sier de, fra et liv som ikke lenger er, til noe nytt. 

Nora McInerny problematiserer uttrykket ”å gå videre”. Selv om livet så smått vender tilbake, er ikke det det samme som å gå videre uten den du har mistet. Hun vil heller kalle det å gå framovermedden du har mistet. Den tiden dere har delt, det livet dere har levd og den sorgen du bærer, gjør at du møter livet på akkurat den måten du møter det på. Det er et avtrykk av den andre i deg, som preger måten du beveger deg framover i livet. Det preger din måte å være i verden på. Avtrykket eller gjenklangen av den andre har du med deg. Erfaringene dine av tap, minnene av den andre, gjør deg til den du er. De er like permanente som de erfaringene du har av glede og godhet. Og det er nettopp dette vi rundt må forstå. Du går framover med, og ikke videre uten.

Å gå videre er å gå fra noe, å etterlate noe, og det er nettopp dette mange sørgende opplever som vanskelig. For hvordan kan vi gå videre fra noe som har formet oss til den vi er?

Vi sier ikke til hverandre at vi skal komme over gleden over noe stort vi erfarer og så gå videre. Vi aksepterer at gleden finnes der igjen og igjen. På samme måte kan vi heller ikke si til hverandre at vi skal komme over sorgen og gå videre. I stedet kan vi akseptere at den finnes der igjen og igjen, at erfaringene er med oss. At avtrykket er med oss. At vi går framover med, og ikke videre uten.


Margit Kristin Frida Lappegard

Gestaltterapeut MNGF

«Skal vi gå rundt å føle de andre hele tida, da?

Empatiens kjerne

”Vær raus” er tema for Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober. Raushet både i møte med andre, og i møte med våre egne liv. For meg er raushet nært beslektet med empati. Det handler om måten vi forholder oss til andre mennesker på og hvordan vi tolker deres handlinger og erfaringer. Vi mennesker har et grunnleggende behov for at det vi erfarer i vår livsverden anerkjennes. Både av oss selv og av andre. Da trenger vi at noen kan være der med oss. At noen ser. Vi trenger at noen kan gå ved siden av, respektfullt og våkent.

Fortsett å lese ««Skal vi gå rundt å føle de andre hele tida, da?»

Noe å glede seg over?

 

10. oktober markerte vi Verdensdagen for psykisk helse.
I år var temaet «Noe å glede seg over».
Hva gleder du deg over?
Kanskje er det vanskelig å glede seg over noe?
Og hva er egentlig forskjellen på å glede seg til noe eller glede seg over noe?

Å glede seg til noe, kan for mange være utfordrende. Kanskje er det knyttet mye angst og uro til ting som egentlig er ment å være hyggelig. Forventninger som ikke innfris. Kanskje er livet så mørkt at det ikke finnes noe å glede seg til.

Å glede seg over noe, er for meg noe ganske annet. Det er ikke knyttet til forventninger, men til en umiddelbar opplevelse av glede, begeistring eller lyst. Å glede seg over noe kan være en spontan reaksjon på noe du opplever eller sanser.
Denne formen for glede kan komme i små finslipte øyeblikk i et ellers så mørkt kaos. Det kan være å kjenne varmen fra sola en høstdag. Det kan være å møte smilet til en som går forbi. Eller som jeg opplevde her en dag; å finne to orange blader, nedtråkket og formet som et hjerte i den gråsvarte asfalten på et fortau på Stord. Akkurat det sanseinntrykket stoppet jeg opp ved, gikk tilbake, så en gang til og tok et bilde. Hvorfor? Fordi det rørte noe i meg. En slags glede. En slags påminnelse om at i det gråsvarte kan det også finnes glimt av noe håpefullt.
Fortsett å lese «Noe å glede seg over?»

Små variasjoner kan skape store endringer

Sommerfugleffekten; Små variasjoner som kan skape store endringer. Sommerfugler er ofte brukt som symbol på håp og nytt liv, kanskje nettopp på grunn av endringens kraft i denne skjøre skapningen og det vakre som springer ut av kokongen.

Livet er fullt av polariteter. Skjørhet-kraft, lys-mørke, liv-død, glede-sorg, ensomhet-fellesskap; vi kan holde på i det uendelige.

Alle polaritetene er en del av oss, en del av det å være meg. Vi beveger oss på en akse mellom ytterpunktene. Jo mer jeg kan erkjenne og anerkjenne polaritetene som en del av meg, også de polene jeg ikke liker,  jo stødigere står jeg.

Sommerfuglen viser muligheten og potensialet som ligger i en hver pol. Ut av det stummende mørket, siver en kime av lys, i en brun kokong finnes det kraft og farger. En liten variasjon kan skape store endringer!


Margit Kristin Frida Lappegard, Gestaltterapeut MNGF