Ferie og sommer. Det er det mange av oss ofte går og venter på gjennom hele vinteren. Åh, så fantastisk godt det er når sommeren endelig kommer! Og så ferien. Full av ønsker og drømmer, planer og fulle dager. En kjempe suksess eller en gedigen nedtur.
Eller kanskje blir det en helt stille sommerferie, uten planer og uten full kalender. Fordi du valgte det sånn. Eller fordi det bare ble sånn. Kanskje blir det en gedigen opptur eller en kjempe fiasko.
Hva er det som gjør en sommerferie til et godt minne? Hvilke kriterier er det du velger når du måler om det har vært en god ferie? Får de andre rundt deg ansvaret for at du skal ha en bra ferie? Eller tar du ansvaret for alle de andre så de får en god ferie?
En venn av meg sa en gang noe veldig klokt som siden har blitt en leveregel vi stadig vender tilbake til hjemme hos oss.
Det var sommerferie og vi var på hyttetur ved sjøen. Været var sånn helt passe, for det meste ganske kaldt og tidvis regn, egentlig. Ikke helt den sørlandsidyllen vi hadde planlagt. Mens vi andre satt på brygga og hutret i shortsen, var vår gode venn stadig uti vannet. Dykket ned og ryddet stein så det skulle bli god klaring til båtene og enda tryggere å hoppe uti. I overkant ivrig, tenkte vi kanskje mens jakker og pledd ble hentet fram. Etter x antall turer ut i vannet, og et enda større antall stein ryddet, kommer en knyttneve opp gjennom vannflaten, så hodet med et kjempe glis, i det han roper inn til oss ”Sommerminner, vet dere – de lager en sjæl!”.
Jepp. Det er akkurat dette som av og til kan være litt vanskelig å svelge. At jeg må stå for å lage gode minner selv. Og andre må stå for sine. Det er kanskje særlig vanskelig å svelge når vi går på kollisjonskurs med forventninger og ønsker.
Ingen andre kan sørge for at jeg er nok til stede for å få med meg magien i øyeblikkene. Ingen andre kan sørge for at jeg finner mening i det som blir litt annerledes enn jeg hadde tenkt. Jeg må finne meningen selv, lage minnene selv. Og ofte skaper jeg det sammen med andre. Finner mening i samspill med andre.
Noe som ser ut til å bli en nedtur kan snu seg til å bli en opptur hvis jeg kan være fleksibel nok til å finne ny mening. Våge å gi slipp på idéen om hva ferien skulle vært, og se en gråværsdag eller en dårlig start som et mulighetsvindu til å finne magien på nytt.
Noen ganger er øyeblikkene så store og vakre at jeg gjerne skulle delt det med hele verden. Vil at alle skal kunne ta del i det samme som jeg opplever. Da har jeg kanskje lagt det ut på sosiale medier. Og jeg lurer på om noe av magien blir borte akkurat i det jeg velger å dele opplevelsen utover der jeg er. Fordi jeg fjerner meg fra situasjonen magien skjer i når jeg tar opp mobilen og inviterer verden inn.
Magien, stemningen og meningen i øyeblikket lar seg dessverre vanskelig dele på Instagram. Magien blir til der og da med de jeg har rundt meg akkurat da. Og det er jo nettopp magien jeg så gjerne vil fange.
Så nå, om noen dager, logger jeg av. Tar ferie fra både jobb og nettfellesskapet. For å være til stede der jeg er, sammen med de jeg er sammen med. Lage minner selv og i fellesskap. La magien i øyeblikkene få slå skikkelig rot, så jeg kan fortelle det til deg neste gang vi sees.
Lag minner, ta vare på magien og ha en nydelig sommer – hjemme, på tur, i utland eller innland. Alene eller sammen!
Margit Kristin Frida Lappegard
Gestaltterapeut MNGF