Sorgen har ingen tidsgrense

På søndag er det allehelgensdag. En dag hvor vi på ulikt vis kan minnes de vi har mistet. Noen søker til kirkene, andre deltar på Hjertefred, andre igjen velger å samle familie og venner for å være sammen i sorg, dele savnet og minnene.

 

Når noen dør og trer ut av fellesskapet, etterlater de et tomrom. Det tomrommet kan være smertefullt, ubegripelig og uutholdelig for den som opplever det.  Ofte kan det være vanskeligå sette ord på tomrommet etter som tida går og folk slutter å spørre.
Når den første tunge uka er over og begravelsen har vært, da begynner det strevsomme. Det strevsomme med å finne igjen mot til å leve videre, gjenvinne balansen, og på nytt å skape seg en vei å gå. Fortsett å lese «Sorgen har ingen tidsgrense»

250 likes og hjerter fra nær og fjern #denfølelsen

”Det er litt rart å tenke på, er det ikke? (..)Vi lever jo på sett og vis i likegyldighetens tidsalder, men drukner i informasjon om andre mennesker. Alt lett tilgjengelig for alle som vil. Og likevel vet vi egentlig nesten ingenting om hverandre.”   – H. Murakami

Det kan være jeg tråkker på tærne til noen nå, og det kan være at noen overhodet ikke kjenner seg igjen, men jeg tar sjansen. Fordi jeg tror på relasjoner og det som skjer i møte med et annet menneske. Fordi jeg tror på at jeg blir til i møte med deg og du med meg.

I fjor fikk jeg det for meg at jeg ville utforske hva sosiale medier gjør med relasjonene våre.  Jeg begynte å gjør små eksperimenter i det stille på facebook. Dele lite, dele mye. Dele private ting eller bare jobbrelaterte ting (som for eksempel denne artikkelen). Trykke ”liker” ofte og andre perioder sjelden. Lot være å trykke ”liker” på bilder fra ferien og kommenterte det heller direkte da vi møtes ansikt til ansikt. Sånne små eksperimenter har jeg gjort i litt under et år nå. Jeg lar meg fascinere og bevege av det jeg oppdager.

Fortsett å lese «250 likes og hjerter fra nær og fjern #denfølelsen»

Skammens ensomhet

”Jeg er ikke god nok”, ”jeg er ikke verdt noe”, ”Jeg er feil”.

Det er beskrivelser av opplevelsen av egen identiet som knyttes tett opp til skammens natur. Skamfølelsen er vond og ubehagelig og vanskelig å komme til rette med. Det er smertefullt og ensomt og vi deler sjelden at vi kjenner på skam. Så hva er denne følelsen som kan være så dyptgående og livhemmende?
Fortsett å lese «Skammens ensomhet»