«Skal vi gå rundt å føle de andre hele tida, da?

Empatiens kjerne

”Vær raus” er tema for Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober. Raushet både i møte med andre, og i møte med våre egne liv. For meg er raushet nært beslektet med empati. Det handler om måten vi forholder oss til andre mennesker på og hvordan vi tolker deres handlinger og erfaringer. Vi mennesker har et grunnleggende behov for at det vi erfarer i vår livsverden anerkjennes. Både av oss selv og av andre. Da trenger vi at noen kan være der med oss. At noen ser. Vi trenger at noen kan gå ved siden av, respektfullt og våkent.

Fortsett å lese ««Skal vi gå rundt å føle de andre hele tida, da?»

Den smertefulle innrømmelsen

Hva er virkelighet? Hva er sannheten om oss? Om meg? Om deg? Hvem har skyld i konfliktene? Jeg, du eller vi? Og hva skjer hvis vi slutter å lete etter ”skyldig” og ”offer” i en konflikt?

Det er tidlig morgen, mannen min og jeg spiser frokost. Jeg har dårlig tid og har ikke laget ferdig nisten min. Jeg går bort til kjøkkenskapet, bøyer meg ned og titter inn for å finne en passende boks. Tar hånden inn på øverste hylle lengst til venstre, der hvor boksene alltid står. Boksene er ikke der. Det vil si, det står en altfor stor boks der med feil lokk. Frustrasjonen stiger, klokka går og jeg har satt meg på knærne med hodet mellom to hyller og armen langt inn i det andre hjørnet på skapet. Samtidig freser jeg et eller annet til mannen min om at boksene ikke er der de skal være og at jeg er lei av det. Med hodet langt inni skapet, gir jeg han skylden for at boksene ikke er på plassen sin, hvilket jeg vet de var for en tid tilbake da jeg ryddet hele skapet og ga alt sin faste plass.

Der og da er det helt opplagt for meg at jeg ikke har noe som helst skyld i at jeg nå ligger halvveis inn i skapet på jakt etter bokser, får strekk i nakken og kommer for sent på jobb.

Det er også helt opplagt for meg at jeg er offer for at han ikke følger de systemene vi (eller var det jeg?) opprettet. Fortsett å lese «Den smertefulle innrømmelsen»

250 likes og hjerter fra nær og fjern #denfølelsen

”Det er litt rart å tenke på, er det ikke? (..)Vi lever jo på sett og vis i likegyldighetens tidsalder, men drukner i informasjon om andre mennesker. Alt lett tilgjengelig for alle som vil. Og likevel vet vi egentlig nesten ingenting om hverandre.”   – H. Murakami

Det kan være jeg tråkker på tærne til noen nå, og det kan være at noen overhodet ikke kjenner seg igjen, men jeg tar sjansen. Fordi jeg tror på relasjoner og det som skjer i møte med et annet menneske. Fordi jeg tror på at jeg blir til i møte med deg og du med meg.

I fjor fikk jeg det for meg at jeg ville utforske hva sosiale medier gjør med relasjonene våre.  Jeg begynte å gjør små eksperimenter i det stille på facebook. Dele lite, dele mye. Dele private ting eller bare jobbrelaterte ting (som for eksempel denne artikkelen). Trykke ”liker” ofte og andre perioder sjelden. Lot være å trykke ”liker” på bilder fra ferien og kommenterte det heller direkte da vi møtes ansikt til ansikt. Sånne små eksperimenter har jeg gjort i litt under et år nå. Jeg lar meg fascinere og bevege av det jeg oppdager.

Fortsett å lese «250 likes og hjerter fra nær og fjern #denfølelsen»