I år fikk jeg det ærefulle oppdraget å holde 17. maitalen i bygda jeg bor i. Inspirert av Derek Sivers sin Ted Talk om lederskap og bevegelse, ble temaet ”den modige toer”. Fredag 24. mai er det ny skolestreik mot klimapolitikken og jeg velger derfor å dele en bearbeidet utgave av talen med dere. Hva har det med gestaltterapi å gjøre? Det handler om det vi skaper sammen, det vi kan være for hverandre og hvordan vi påvirker med det vi gjør og sier. Vær en modig toer du også!
Henrik Wergeland trodde på noe. Han trodde på Norges selvstendighet og frihet. Det var det grunn til å kjempe for og markere, og hans ønske var at folk skulle samles for å gjøre nettopp det. Og sånn ble det en årelang tradisjon med folkefest på selveste grunnlovsdagen.
Jeg har tenkt en del på det i det siste, at Wergeland ikke gjorde dette alene! Han tok et initiativ og han holdt en ganske viktig tale for mange mange år siden. Det sies at han hadde mange meninger om hvordan denne feiringen skulle foregå, men uten at andre ble med, så hadde det ikke blitt en sånn feiring som vi har i dag.
Wergeland gikk i bresjen, var det jeg kaller en ener, men han var helt avhengig av at andre ble med.
Alle kan ikke være den ene som står opp og setter en ny kurs. Den som går helt først. Det tror jeg de fleste kan være enige om. Men vi kan alle være en toer!
For at ting skal skje. For at det skal bli en bevegelse. For at det skal bli en endring. For at vi skal kunne skape det samfunnet vi vil ha, så må vi stå sammen. Hvis ikke blir det ingenting. Da får man noen enkelt utskudd som blir stående alene med det de kjemper for, uten at det skjer den helt store endringen.
Den modige toer
De fleste av oss går eller har gått på skolen og kjenner godt til hvordan det kan se ut i et friminutt. Om det er vanskelig å huske hvordan det var, kan du se for deg pauserommet på jobb.
Se for deg at du står i skolegården. Det er friminutt og noen leker sammen der. Noen står og skravler litt her. Kanskje er det en som står helt alene. Som kanskje har stått helt alene ganske mye egentlig. Som kanskje egentlig har stått helt alene gjennom hele skoleåret.
Alle har sett det.
Ingen har gjort noe.
Så ser du at det går en lærer bort til denne ene personen. De snakker litt sammen og så går læreren igjen. Hvis du nå tenker at læreren er en ener, en som går foran, så er det akkurat i det øyeblikket at du har en mulighet til å gjøre en forskjell. Her har du en kjempemulighet til å være en toer.
Ikke alle kan være en ener. Alle kan ikke gå først. Og noen er faktisk en ener i kraft av den jobben de har eller det vervet de har. En lærer eller barnehageansatt, en sykepleier, politiker, ordfører, statsminister. Ja, alle disse enerne og flere med, er enere gjennom de oppgavene de har. Alle enere, både de som er det i kraft av sitt engasjement eller de som har det som oppgave, kan gjøre ting vi ikke liker.
Samtidig tror jeg vi alle sammen vet ganske godt hva som er bra og hva som ikke er så bra. Og jeg tror det er én ting vi kan enes om at er bra. Det er å være gode mot hverandre. Uavhengig av hvem vi er, hva vi tror på, hvordan vi ser ut, hvem som er foreldra våre… Å være gode mot hverandre er noe vi alle kan jobbe for.
Så se igjen for deg skolegården. Du ser læreren som har gått bort til eleven. Og du har mulighet til å være den modige toeren.
Og jeg sier modig, fordi det er faktisk det.
Å være en ener, enten det er gjennom jobben din eller fordi du bare har et veldig engasjement, er ikke så stor risiko. Det verste som kan skje er at du ikke får til det du prøver på, og at noen kanskje synes du er litt rar.
Men den modige toeren!
Den modige toeren velger jo faktisk å bryte med det som er trygt og kjent for å følge en annen.
Sånn som i skolegården. Eller på jobb. Eller på 17. maifeiringen. Det er trygt og kjent at ting er sånn som det pleier å være. At noen leker der, at noen står og skravler litt der.
At en står alene der.
I det du blir en modig toer, snur du alt dette på hodet.
Du satser, følger lærens eksempel og går bort til den som er alene. Du går ut fra et fellesskap som du kjenner godt og som kanskje kjennes trygt, til noe ukjent og nytt. Det er modig det! Men hva hjelper det å være en toer?
En bevegelse blir til
Det som veldig ofte skjer når den modige toeren har tatt sats og følger eneren, er at det faktisk ikke tar så lang tid før det er noen andre som også henger seg på.
Sånn som med Wergeland. Han kunne stått der og holdt talen sin og ingen brydde seg i det hele tatt. Han kunne foreslått en storslått feiring, flagg og hurra og uten at noen hadde brydd seg.
Men det var noen som brydde seg. Det var noen modige toere som lot seg begeistre og som trodde på det som var budskapet. Feire friheten og styrke fellesskapet.
Og det er sånn vi får til en bevegelse. Det er sånn vi får til ting. Sammen.
Vi kan fortsette å sende enere foran oss og la dem gjøre jobben. Det gjør vi ganske ofte, egentlig. Det er jo ganske behagelig ikke sant. Og så tar vi ingen risiko selv ved å sitte å se på.
Vi kan godt gjøre det sånn, selvfølgelig kan vi det. Men det er jo bare halvparten så gøy, da!
For tenk så gøy å kunne se seg tilbake og si: Vi fikk til dette, fordi vi sto sammen. Fordi det var engasjement og iver til å få til noe. Fordi noen gikk foran og andre slang seg med.
Samhold, bevegelse og endring
En av fem nordmenn sier at de er ensomme.
En av fem.
Det er ganske mange. I følge statistikken vil det si at hver femte person i kassakøen kjenner seg ensom. Det er ikke greit.
Vi har ikke råd til at folk kjenner seg ensomme. Ikke har noen å si hei til i løpet av en dag. Ikke har noen steder å gå. At de ikke er en del av det som skjer.
Vi har ikke råd til det.
Vi er for få mennesker til det. Vi trenger alle. Vi trenger alle i fellesskapet vårt. Derfor må vi handle sammen. Derfor trenger vi å være modige toere. Kaste oss på der det er enere som prøver å gjøre en forskjell.
Om det er en lærer, en ordfører, en venn. Vi må kaste oss på der hvor vi ser at noen kjemper for noe godt.
Det var det vi så da ungdommen klimastreiket i mars. Det var akkurat dette vi så.
Svenske Greta går foran som en ener. Hun tror på saken sin. Hun risikerte å bli den sære rare jenta som ingen hører på. Og hun var det. Ganske lenge. Men så kaster en etter en seg på og blir med. Det blir en stor bevegelse ut av det.
Og de som sto igjen, som da gjerne var voksne, satt på gjerdet, så på og lo. De synes ungdommen var uvitne og plagsomme. Og burde knebles med trussel om fravær for streiken si.
Men det blåste ungdommen i. Heldigvis.
De brøt med det komfortable og trygge og valgte det ukjente for å kjempe for framtida.
Det tilløpet vi ser der, det er det som handler om å være den modige toeren. Vi er alle en potensiell toer. Og ved å være den toeren, så kan vi gjøre en forskjell. Fordi hver bevegelse, hver samfunnsendring er avhengig av modige toere.
Å være en modig toer handler om å stå sammen i et fellesskap og kjempe. Klimastreiken er et helt glitrende eksempel på hvordan fellesskapet trengs.
Uten fellesskapet hadde det ikke gått.
Uten samhold hadde det ikke gått.
Uten modige toere hadde det ikke gått.
Med ensomhet hadde det ikke gått.
Med en modig toer, som deg og meg, skapes det samhold, bevegelse og endring.
Der vi kjenner engasjement, der kjenner vi også tilhørighet. Så det er ikke likegyldig om vi bare lar enerne gjøre jobben. Det påvirker faktisk vår opplevelse av å høre til!
Så kast deg på!
Gjør som Wergeland. Gjør som Greta. Gjør som læreren. Gjør som vennen din. Engasjer deg, bry deg. Meld deg på!
Ved å delta, ved å være en modig toer, er du med på å bygge fellesskapet vårt. Du sier ja til å høre til og nei til likegyldighet. Du sier ja til de andre og nei til ensomhet.
Margit Kristin Frida Lappegard
Gestaltterapeut MNGF